Nustadfossen er et sentralt landemerke i Meråker. Midt i bygda, og like
nedenfor der den store elva begynner. ”Den første garden [i bygda] må vi
finne i nærheita av Nustadfossen der kor laksen stoppar opp. Den som kom
først, ville ikkje vere vettig om han ikkje la beslag på dette fiskevaldet for
seg», skrev Jon Leirfall.
En tidlig skildring av fossen fins i kristianiabladet «Skilling-magazin» 1864:
«Dens temmelig betydelige Vandmasse styrter sig brusende og skummende
ned over Klipperne, saa den synes at staa i Kog». Bladet bringer også et
bilde av fossen med «en smuk Bro spendt i en eneste Bue». Den brua var
det Nils Fossmo som konstruerte, før han dro til Amerika i 1854.
Foruten å trone som estetiske naturfenomen, utgjør fosser materielt et
hinder i elver som transportveg, de stopper lakseoppgangen og i mer moderne
tid har vatnet blitt utnyttet til energiprodukssjon. Opp gjennom tidene har
Nustadfossen hatt alle disse funksjonene.
Stjørdalselva er ikke rik på store fossefall. Landet stiger 100 meter fra utløpet
ved Hell og til oppunder fossen ved Nustad, og det går an å ro med båt, i
hvert fall med flatbotna ferjer, på hele strekningen. Men under Nustadfossen
er det stopp.
Om transporten av gruveproduktene (kopperen) i si tid ble fraktet på flåter
på elva er en usikker påstand, men om de ble det, så måtte den transporten
starte nedenfor Nustadfossen. Det gjaldt også om transporten gikk med
hest og slede på vinterføre – for det meste av vegen på elveisen. Størst
betydning som transportåre har elva hatt for tømmerfløtingen til den tok
slutt på 1960-tallet.
Laksefisket som har vært en viktig binæring, stoppes også av fossen. Det
her vært foreslått å bygge laksetrapp for å få fisken høgre opp i elva, men
det har aldri blitt noe av.
Fossen som kraftprodusent har ei lang historie. Tidligst brukte man fossefall
til å drive oppgangssager. Den første vassdrevne saga i Meråker kom i gang
under Funnfossen i 1671, men 12 år seinere skal eieren av merakergodset,
general Georg Christian Schultz ha bygd ei sag også under Nustadfossen.
Startpunktet for industrivirksomhet under fossen kan således dateres til
1683. Sagbruk var i mange år den dominerende aktiviteten basert på
vasskrafta, seinere skulle det komme til mange andre industrier: I 1826
ble det bygd ovner for koppersmelting under fossen. Ovnene skulle avlaste
smeltinga på Gilså, og særlig komme nærmere skogressurser til
trekolproduksjon. For smelteovnene var det kraft til å drive blåsebelgene
som ble hentet ut fra vasskrafta.
Den neste industribedrifta var et tresliperi som ble satt opp i 1885. Her ble
vasskrafta brukt til å dra steinene som maler tømmeret til tremasse. Tresliperiet
brant ned i 1912.
Omkring århunderskiftet 1800/1900 var det også ei vassdrevet kornmølle
under Nustadfossen. Med kunnskapen om framstilling av elektrisitet fra
vasskrafta, var det naturlig at eierne av Meraker Brug tok i bruk denne. Det
første primitive el-verket basert på vatnet i fossen som drev en likestrøms
dynamo, ble satt i drift ved tresliperiet 1888-1889. Det var først og fremst
elektrisitet til glødelamper. Med bygging av den permanente kraftstasjonen
i 1913, ble det lagt grunnlag for et smelteverk med ferrokrom som
hovedprodukt og i tillegg strøm til private abonnenter.
Smelteverket på Nustadfoss var i drift i åra 1913-1972. Etter at smelteverket
ble nedlagt har tre større bedrifter (Meråkerverkstedet, Meråker industrier
A/S og Miljøtek Hasopor) holdt til i lokalene, men ingen av disse
virksomhetene gjorde direkte bruk av fossekrafta. Ved etableringen av det
nye Meråker kraftverk i 1994, ble kraftstasjonen under Nustadfossen
nedlagt. Fallhøgda på 20 meter og vatnføringen på vinterstid med ca. 10
m3/sekund ble for smått i det store kraftverksystemet som nå ble bygd.
Tekst: John Wold
Nustadfossen 1853. Xylografi fra Skillingsmagasinet 1864
Litteratur/kilder:
Hjultad, Ola: Lys og kraft i Meråker, før 1925. (Historisk årbok / Historielaga i Stjørdal-bygdene, 1988, s.113-121). | Høy, Alfred S.: Aktieselskabet Meraker smelteverk 1900-1950. Trondheim [1950] Nustadfossen i Meraker. (Skilling-Magazin, 1864, s.151-152). | Pynten, Anton: Du vakre bygd blant fjelle gjemt, du likest er for meg … Meråker [2006]. | Aasvold, Gunnar: Sagbruk og fløting i Stjørdalsvassdraget gjennom 350 år. Meråker 1982.