Hungersmarsjen i 1813

«Hungersmarsjen» til kornlagrene i Trondheim i 1813 er vel kjent. Det var modig av Meråkerbyggene å begi seg i veg, å utfordre øvrigheita i Trondheim.

Sommeren 1812 var kald og sur over store deler av Trøndelag. Spesielt var fjellbygdene hardt rammet, der hverken bygg eller havre ble modent. Under normale omstendigheter kunne man ha importert korn, men det var ikke mulig på grunn av den engelske blokaden. Da våren 1813 kom mangla man derfor korn i Meråker – og ellers.

Situasjonen var desperat. Men så spredde det seg et rykte om at de fantes korn på bryggene i Trondheim. Meldinga ga glede, sjøl om den var kortvarig. Kjøpmennene ville nemlig ikke selge, de ville presse prisene til høgre profitt. Men skulle folk leve videre, måtte kornet raskt i jorda. Derfor tok folk tappert tak i egen situasjon, og marsjerte modig mot Trondheim.

1. mai starta en tallrik, men forhutla flokk fra Meråker, på turen til byen. På veien nedover Stjørdalen kom folk til. Da flaket av et menneskemylder nådde Halsen, fikk de lag av selbygger og skatvalinger. Seinere, må vi tru, slutta folk fra Malvik og Trondheim seg til.

De var således en stor hop som møtte opp på bryggene i Trondheim for å få det kornet de trengte. Det fikk de imidlertid ikke, og det kom til opptøyer. Militæret ble alarmert, og det gikk som det måtte gå.

Lederne, begge fra Meråker, ble arrestert og skulle vel dømmes til døden da året 1814 opprant. Det var det året da stormaktene ga Norge til Sverige. Den danske prinsregenten likte det lite, og dro rundt i landet for å agitere mot unionen. Da han kom til Trondheim fikk han også høre opprørerne fra Meråker, og på strak arm ga han dem fri.

Historia endte altså godt, folk fikk korn, og de slapp straff. Det nytta å slåss i 1813 – det nytter å slåss i dag!

Ei ny skjebnetid

Meråker opplever nå ei ny skjebnetid. Bygdafolket har lenge levd i motvind. Gjennom 50 år har man opplevd

  • hjørnesteinsbedrifter i stadig tilbakegang / smelteverket nedlagt
  • befolkningen i uavbrutt forgubbing
  • et folketall i konstant fall

Mange har kanskje mista både trua på seg sjøl og bygda.

Dette var utgangspunktet også da ei gruppe mennesker med tilknytning til Meråker Teaterlag, Meråker Historielag, Meråker Museumsnemd og Meråker kommune starta et stort kulturprosjekt; Samspell-91.

Kjernen i tiltaket ble nettopp et bygdaspel om hendingene i 1813. Gjennom solidarisk samarbeid og gammeldags dugnadsånd, gjennom dette og andre arrangementer, håpet man å gjøre mismot til mot, og således skape ny tru på ei framtid i bygda og for bygda.