Om Hungersmarsjen 1813

Når vi nå har lagt ut 60 bilder fra spelet Hungersmarsjen i juni 2011 er det også på sin plass og legge ut litt informasjon om bakgrunnen, selve marsjen i 1813, om forfatterne og om regissøren.

Hungersmarsjen 2011

20-årsjubileum for Hungersmarsjen!

Spillestedet
Meråker Bygdemuseum i Pulden er det naturlige og selvfølgelige stedet for oppføring av Hungersmarsjen. Her har de tidligere forestillingene vært, og her er de rette kulissene for spelet. Bygdemuseet ligger vakkert til og er kjent som et av de beste bygdemusea i fylket. Vårt bygdetun er ikke noe minne over storbondens saler og slott. Tvert imot, dette er småkårsfolkets plassmuseum med hus fra 1700- og 1800-tallet. Hungersmarsjen kunne derfor ikke fått riktigere omgivelser.

Bygde museet ble opprettet og lagt til gården Pulden i 1950. Her bodde ungkaren Ingebrigt Pulden som selv var en ivrig samler av gamle gjenstander. Han gjorde derfor gjerne en avtale med Meråker kommune om museumsdrift på gården.

Historia om Hungersmarsjen i 1813
Sommeren 1812 var kald og sur over store deler av Trøndelag. Spesielt var fjellbygdene hardt ramma, her ble verken bygg eller havre modent. Under normale omstendigheter kunne man ha importert korn, men det var ikke mulig på grunn av en engelsk blokade. Da våren kom mangla man sårt såkorn i Meråker og mange andre plasser. Situasjonen var desperat.

Så spredte det seg et rykte om at det fantes korn på bryggene i Trondheim. Det var en gledelig melding, men gleden var kortvarig. Kjøpmennene ville nemlig ikke selge kornet, de ville presse prisene i været for å få høyere profitt. Men skulle folk leve videre måtte kornet i jorda ganske umiddelbart. Derfor tok folk tappert tak i egen situasjon, og marsjerte modig mot Trondheim.

Den 1. mai starta en tallrik, men forhutla flokk på turen fra Meråker til Trondheim. På veien nedover Stjørdalen kom flere folk til. Da menneskemylderet kom til Halsen, fikk de lag av selbygger og skatvalinger. Seinere kom også bøndene nærmere Trondheim med i marsjen.

Det var således en stor hop som troppa opp på bryggene i Trondheim for å få det kornet de trengte. Det fikk de imidlertid ikke, og det kom til opptøyer. Militæret ble alarmert, og det gikk som det måtte gå. Lederne, begge fra Meråker, ble arrestert og skulle vel dømmes til døden da året 1814 opprant.

Dette var året da stormaktene ga Norge til Sverige. Den danske prinsregenten likte det dårlig og dro rundt i landet for å agitere mot unionen. Dan han kom til Trondheim fikk han også høre om opprørerne fra Meråker, og på strak arm ga han dem fri.

Historia endte altså godt, folk fikk korn, og de slapp straff. Det nyttet å slåss i 1813 – og det nytter å kjempe i dag! Det er Hungersmarsjens moralske budskap!

Manus og musikk
Det ble Hans Rotmo (f. 1948) som skrev ”Hungersmarsjen 1813.” Det måtte bli han, vi kunne antagelig ikke fått noen bedre mann til å dramatisere en slik historie. Hans Rotmo er ikke meråkerbygg, men kunne godt ha vært det. Likheten mellom ham, bygdefolk og småkårsfolk er mange.

Selv om hunger og død er alvorlige tema, ble ikke ”Hungersmarsjen 1813” noe traurig og tanketungt drama. For Rotmo behersker sitt fag. Så har han da også skrevet mange slike spel. Og kanskje er ”Hungersmarsjen” Rotmos beste stykke. Med humor og varme, med vidd og viten, har Vømmøldalens sønn og utkantenes forkjemper gitt frodig liv til fjellbygdas historie.

Sammen med Edgar Heringstad har Rotmo også laget musikken til ”Hungersmarsjen 1813.”

Instruktøren
Arnulf Haga var den første som satte opp ”Hungersmarsjen” i 1991. Derfor er det med stor glede vi kan konstatere at Arnulf Haga var villig til å ta på seg instruktørjobben i 2011, ved 20-årsjubileet. Arnulf Haga er en velkjent instruktør og regissør, kanskje aller mest kjent fra spelet på Stiklestad.

Arnulf Haga er født i Verdal i 1946. Han har bakgrunn i amatørteater, og har bl.a. studert regi i USA. Han har jobbet ved Oslo Nye Teater i ca fem år, og var også med på oppstarten av Nord-Trøndelag Teaterverksted som kom i drift i 1983. Haga er i dag leder ved teaterverkstedet Innspæll.