Gaven fra Amerika

Da Bjørn Roar Krogstad var i Amerika i fjor sommer, fikk han med seg heim en helt spesiell gave med en helt spesiell historie. Gaven er ei gullklokke og en forgylt bjørneklo. (Se bildet) I tillegg var det også med et par kjeder. Og gullet var selvgravd av meråkerbyggen Iver Wollan borte i Alaska. Bjørn Roar skrev følgende om dette i Meråker-posten:

– I 1901 reiste meråkerbyggen Iver Wollan til Amerika der han forble i 19 år før han returnerte til Norge. Iver reiste først til Sør-Dakota hvor han bodde hos broren Jens som hadde utvandra noen år før.

Men det var gull som lokka, og det fans i Alaska. Så reiste Iver dit, og forble der i 14 år. Til sist hadde han funnet det gullet han søkte. Så da Iver stakk innom i Sør-Dakota på veg heim til Norge, strødde han raust rundt seg med gull i alle fasonger. For Iver var en fellesskapets og slektas mann noe som gjorde det naturlig for ham å dele med kjente og kjære.

En av dem som ble beæret med gave var broren Jens. Han fikk bl a ei gullklokke og ei forgylt bjørneklo. Det hadde seg nemlig slik at da Iver leita gull i Alaska, ble han overraska av bjørn. Heldigvis var Iver bevæpna og kunne derfor skyte dyret før det gjorde «kål» på ham. Det var en svær bjørn han hadde skutt – et stort beist med ei ditto stor klo. Og så ble det altså denne kloa Iver fikk forgylt før han gav den bort.

Dette var en storarta og sjenerøs gave som familien visste å ta vare på. Da broren Jens følte seg gammel nok, overlot han gullgjenstandene til sønnen Ellsworth Jens. Også han vokta det flotte familieklenodiet godt. Men alt har sin tid. Så da hans dager var talte, arva hans sønn, Jess, verdiene.

Inntil i fjor ble familiearven tatt vare på av Jess Foss. Han bor i Vacaville nord i California. Jess hadde lenge lurt på hva han skulle gjøre med arven etter Iver og forfedrene. Han rådførte seg sjølsagt med familien. Men avstanden til de eldste i slekta var nå blitt for stor. Ingen av barna forbandt noe spesielt med dem. Familiearven betydde derfor heller ikke noe for dem.

Jess lurte så på om han skulle dra inn til San Francisco for å selge gullgjenstandene der. Kanskje kunne han fått en god slump penger for dem. Men for ham ville det likevel være meiningslaust. Det ville bryte med heile tanken bak gaven.

Iver hadde vært en fellesskapets og slektas mann. Med Ivers sjenerøsitet bestemte Jess seg for å gi gaven til det samfunnet som hadde fostra både Iver og Jens. Så ble det altså Stiftelsen Meråker-Musea som fikk gullgjenstandene. Til sommeren skal det lages ei utstilling ved bygdemuseet som presenterer gullgraveren og gullgavene hans. Det sier seg sjøl at Jess Foss med familie er invitert til åpningen den 27. juni.

Bjørn R Krogstad